En lørdagskveld på nr.31

Hei bloggen. De siste turene på kollektiven har vært kjedelige. Jeg venter på at bubblenose skal kommed med et gjesteinnlegg snart.

Jeg var forresten på 31-bussen til Grorud på lørdag. Det var en fremmedkulturell tur.. For å si det mildt!

Hund på t-banen

Det er lørdag kveld og jeg sitter på t-banen med noen venner. Vi skal på fest og det blir moro. Det er tydeligvis noen andre som også har tenkt seg på fest denne kvelden, for de sitter på t-banen med hver sin halvliter på boks. Og en hund som gnager på en plastflaske. Bikkja gir flaska til eieren sin og får den tilbake. Slik holder de på i lang tid helt til vi kommer på et tilfeldig stopp. Eieren av hunden har flaska i hånden og finner ut at han skal hive flaska på utsiden av trikken. Jadda, bikkja løper etter. Men returnerer den like fort som eieren hadde trodd? Ikke helt, men den kommer seg heldigvis tilbake i vogna før dørene lukker seg igjen. Til eiers store glede. Det neste stoppet går de av med hund på slep.
Vel.. Bikkja så sliten ut, så vi får håpe at det er en løshund som tullefantene hadde lurt med seg. For hvilken hundeeier ville ha såpass stor tillit til hunden sin at han tror at hunden går på neste t-bane som kommer?

En liten tur på nr. 37

Da har denne bloggen endelig fått sitt tema. Jeg har tenkt i noen dager på hvordan den skal brukes og har landet på at jeg vil følge opp mine to første innlegg. Denne bloggen vil bli dedikert til opplevelser på kollektiven. Et perpektiv - tusen historier!

Vanligvis tar jeg 37-bussen til jobb og 20-bussen hjem fra jobb. Rett og slett for å få variasjon av blokkene når jeg kjører kollektiv fem dager i uken. Denne dagen valgte jeg derimot å ta 37-bussen hjem fra jobb. Jeg skal innrømme at jeg liker 37-bussen bedre enn 20-bussen, så det føltes godt å vite at endelig skulle jeg ta den hjem fra jobb.
Jeg bor ca. 20 stopp (15 minutter) med bussen unna jobb. Helt levbart for en småbygutt som meg. Denne gangen var det ikke en overfylt buss som gjorde at bussen brukte 20 sekunder ekstra å forlate et stopp, men en dør som slo seg vrang hver gang den skulle lukkes. Irriterende? Ja. Men jaja. Jeg sitter jo fortsatt på den mer komfortable 37-bussen. Det kunne vært verre... Så kom jeg på et av de større stoppene halvveis på veien. Her tømmes bussen og blir fylt opp av byfolk. Jeg satt på vindusplassen og inn kom en asiater på rundt 20 år. Det tok ikke mange sekundene før han bresket seg ut. Han fant ut at 37-bussen var passende for å skræve litt med beina sine. De gikk lenger og lenger fra seg, han havnet i en mer behageligere liggeposisjon bak i setet sitt. Jeg prøvde å ta mine ben nærmere veggen, men desto mer jeg flyttet på mine, desto mer flyttet han sine etter. Tviler på at det var bevisst, men denne slabbedasken tok altså mer og mer plass.
Jeg har alltid på mp3-spilleren min når jeg er på kollektiven. Og det var den også denne dagen. Jeg er glad i musikk, og har brukt alt for mange timer med øl og singstar. Her om dagen la jeg til en gammel klassiker fra 80-tall hits.

Tiffany - I think we´re alone now

Hjelp! Og merklig nok ble sangen fulgt opp av før guttebass gikk av bussen noen minutter senere:

Queen - Save me


Ellers vil jeg si at sjåførene på 20-bussen hilser på hverandre. Det virker ikke som det gjelder sjåførene på 37. Skjerpings!!